Vaginisme er en ganske vanlig seksuell lidelse (opptil 2 % av kvinner) som har en tendens til å forverres over tid. Den består av en ufrivillig, refleksmessig sammentrekning av musklene i bekkenbunnen, vulva og skjedeinngangen, sammen med frykt for samleie, som gjør penetrasjon umulig eller svært smertefull (dyspareuni). Ofte er det en viktig psykologisk og emosjonell komponent, som kan hindre selv en enkel gynekologisk undersøkelse.
Lidelsen kan henge sammen med traumatiske minner, men har ofte ingen sammenheng med negative seksuelle erfaringer. Noen ganger oppstår en ond sirkel: frykten for penetrasjon gir krampe i bekkenbunnsmusklene, som hindrer penetrasjon og kan ledsages av svetting, kvalme og oppkast. Vaginisme kan behandles på flere måter: psykoterapi er svært viktig, med autogen trening og avspenningsteknikker for musklene, og man bruker også glidemidler, lokalbedøvende midler og muskelavslappende midler.
Det anbefales også gradvis større dilatatorer for å overvinne krampen, og Kegel-øvelser. I noen tilfeller kan kirurgi være nyttig, særlig hvis jomfruhinnen er svært fibrøs. En annen behandling er injeksjoner med botulinumtoksin.
Botulinumtoksin er en nevromodulator som i estetisk medisin hovedsakelig brukes til å redusere rynker i øvre tredjedel av ansiktet, men stadig oftere også mot mange andre problemer. Injeksjonen får de krampaktige musklene til å slappe av og gjør penetrasjon mulig etter noen dager. Deretter bedres også den psykologiske siden, og ifølge den vitenskapelige litteraturen kan de aller fleste par begynne et normalt seksualliv.
Behandlingen gjøres på klinikken og tar noen minutter. I utvalgte tilfeller kan den kombineres med lett sedasjon. Pasientene kan straks gjenoppta sine aktiviteter. Se også intimforyngelse.