Kan matematikk brukes i estetisk medisin? Absolutt. Det gylne snitt (også kalt det gylne forhold eller det guddommelige forhold), lik 1,618, er en av de eldste matematiske konstantene og har blitt knyttet til utallige områder.
Det er det matematiske uttrykket for naturens skjønnhet. Fra det uendelig lille til det uendelig store, fra den lille sneglen i skogen til spiralgalakser med milliarder av stjerner, ser alt ut til å følge presise proporsjoner, og det gylne snitt gir betrakteren en følelse av harmonisk balanse.
Det gylne snitt, også kalt «Phi», ble tidligere regnet som grunnlaget for hele skaperverket. Den første uttrykkelige omtalen kommer fra grekerne, selv om det allerede finnes i proporsjonene i det gamle Egypts arkitektur, som den store pyramiden i Giza. Det ble gjenoppdaget i middelalderen og studert av Fibonacci, Leonardo da Vinci, Kepler og den tyske matematikeren Ohm, selv om det var munken Luca Pacioli som først gjorde det kjent. Det er et irrasjonalt tall, omtrent 1,61803398875…
Siden antikken har det gylne snitt ligget til grunn for verk innen arkitektur, skulptur og maleri. Det finnes også i menneskekroppen og i naturen, i blomster, planter, bølger og galakser, og er nært knyttet til Fibonacci-tallene, oppkalt etter en av historiens mest briljante matematikere.
Mange studier viser betydningen av riktige ansiktsproporsjoner. Ved å bruke matematikk i estetisk medisin kan ansiktet bringes så nær det gylne snitt som mulig, slik at det blir mer proporsjonert, symmetrisk og dermed mer attraktivt. Bare i ansiktet finnes det rundt tjue gylne forhold; det er ikke alltid mulig å respektere alle, men estetisk medisin kan hjelpe.
Det tas et bilde av pasienten, og masken fra et spesielt program legges over. Der det gylne snitt ikke respekteres, kan volumene endres med hyaluronsyre, eller kraften i mimikkmusklene kan justeres med botulinumtoksin. Noen eksempler:
